We have now reached day 87 and the TA is still out there lurking. I believe that it is trying to get to us by any means possible. Wish I knew where it was so I could go get it. The wait is truly wearing on us. We are both scattered thinking and we pray that our work does not suffer from it. It is hard to answer Rebecca; "Soon", whenever she ask about when we are going to China. I tell you; This is like being pregnant without knowing your due date. Blah.
Ventedag 87 og reise tillatelsen uteblir fortsatt. Den prøver antakelig å komme til oss men vet ikke hvordan. Det hadde vært deilig om jeg visste hvor den var for da hadde jeg bare gått og hentet den. Ventingen tærer på oss. Vi er begge ukonsentrerte og ber til Gud at jobbene våre ikke lider på grunn av det. Det er tøft når vi bare kan svare Rebecca "snart" på spørsmålet om når vi skal reise til Kina. Dette er som å være gravid uten å vite terminen. Blæh.
PS Pictures (Bilder) of (av) the kids (barnas) rooms (rom) will (vil) be (bli) posted (lagt opp) shortly (om kort tid).
Important dates:
Subscribe to:
Post Comments (Atom)
No comments:
Post a Comment