It is now only a couple of hours till our family goes from three to four. In other words we are getting real close to seeing our son "live" for the first time. We are surprisingly calm though. Has the BTDT gene kicked in? We're as ready as we can be. Thank you for your prayers.
Det er nå bare et par timer til familien øker fra tre til fire. Vi er veldig nært det øyeblikket da vi møter vår sønn ansikt til ansikt for første gang med andre ord. Overraskende nok er vi veldig rolig. Er "Vært der, Gjort det" genet slått på? Vi er så klar som vi kan bli. Takk for all forbønn.
Subscribe to:
Post Comments (Atom)


No comments:
Post a Comment